Filmprosjekt

De siste ukene har vi jobbet med et filmprosjekt, der oppgaven var å lage en informasjonsfilm om skolen. Vinneren vil bli vist frem til alle de som starter på Sandvika vgs til neste år.



Og hele prosessen har egentlig gått veldig greit. I første time hadde vi en liten brainstorming, der alle kom med ideene de hadde. Det gjorde at vi kom oss raskt igang. Og selv om vi ikke begynte med selve filmingen, så hadde vi så å si hele manuset klart, og vi visste akkurat hva vi skulle gjøre neste gang. Selve filmingen gikk egentlig veldig greit. Men tiltross for planleggingen, så ble noe tatt på sparket, men jeg føler at det er det som har gjort filmen morsom.


Jeg var på gruppe med Hedda, Christine, Guri, Hilde og Synne. Og gruppearbeidet har egentlig gått veldig bra. Men jeg føler kanskje at noen har gjort litt mer enn andre. Dette er kanskje litt fordi enkelte har vært mer ivrige og dermed tatt på seg mer ansvar, men det har også vært noen som har sluntret litt unna.




Vi ble fornøyd med resultatet. Og jeg synes det ble en morsom film, som fikk med alle de tingene vi selv sleit med å skjønne da vi begynte. Det har vært veldig spennende, og ikke minst interessant med et litt annerledes prosjekt. Og jeg føler at vi har lært masse om informasjonsfilm i løpet av de siste ukene. :)



Alt i alt, noen morsomme uker, og et topp prosjekt!

Bilder henter fra
http://www.juristforeningen.com/roklubben/components/com_fpslideshow/images/film.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/48/SandvikaVGS_front.jpg/400px-SandvikaVGS_front.jpg

Uptown girl - Billy Joel

Jeg har valgt sangen «uptown girl» av Billy Joel. Sangen er hentet fra albumet «An Innocent Man», som ble utgitt i 1983. Trykk her for å se filmen på youtube.

Sangen tilhører musikksjangeren pop, og jeg vil si at målgruppa er arbeiderklassen, og alle de som drømmer om noe bedre enn seg selv. DITT ØNSKE KAN GÅ I OPPFYLLELSE! Dette er jo også heeelt klart en glad-låt, og selv om målgruppa kanskje først og fremst er menn som drømmer om fine damer, så vil jeg si at låta passer til folk i alle aldre, og den svært så fengende melodien gjør at de fleste kan nynne med. Vi kjenner oss vel alle igjen i å drømme om noe bedre? Enten det er sexy damer, kjekke mannfolk eller søken om penger og suksess :)

Teksten handler om Billy Joel, som synger om sitt forhold til ei kvinne i overklassen, derav tittelen «uptown girl». Han synger om hvordan han ikke har råd til å kjøpe dyre gaver til henne og kjemme henne bort slik som overklasse mennene gjør, men han har en personligheten! Og når hun bare skjønner det, så kan han bli lykkelig.

Damen Billy Joel synger om var kjærsten, og senere kona, supermodellen Christie Brinkley.

I videoen ser vi et typisk bilverksted, der gutter kan være gutter. Man ser en plakat av ei dame i bakgrunnen, og her står alle de barsk downtown-gutta og skrur og mekker. Noe som helt klart har sammenheng med musikken og sangteksten.
Deretter ser vi Billy Joel, artisten selv, komme frem under en bil og han starter å synge om «uptown girl». Resten av mennene som jobber på verkstedet danser i bakgrunnen, og på en måte «hører på» på hva Joel sier om denne drømmedama.
Deretter kommer det en bil inn på verkstedet, og i den sitter «uptown girl» som er spilt av Christie Brinkley. Joel vasker bilen hennes, og brifer litt foran henne. Mens sjåføren ser oppgitt på han, og sender han et blikk som sier -du har ikke kjangs-. Brinkley går ut av bilen, og sprader rundt med lange ben, og fanger oppmerksomheten til alle gutta på verkstedet.
Også får vi et lite innslag av det jeg mener er ekte 80-talls dans! Med mange fottrinn, der alle på ele verkstedet er med, og alle gjør det samme.
Filmen slutter med at Joel får med seg uptown girl på motorsykkelen sin, og de to kjører avgårde.

Filmen er en fortellende video, der jeg vil si hele filmen henger sammen med teksten. Fordi filmen i seg selv kunne vært en kortfilm (mann som jobber på verksted, det kommer ei dame, han brifer foran henne, og får dama mot slutten) og det er sammenheng mellom teksten og filmen fordi alt det Billy Joel synger om, skjer i filmen.

Dette er, som jeg har nevnt tidligere, en skikkelig glad-låt. Der stemningen er på topp! Det jeg tenker på når jeg ser denne filmen er «det lykkelige 80'tallet» eller noe i den duren.

Jeg greier ikke å finne noen referanser til annen musikk, film, litteratur, kunst eller lignende. Og jeg vet ikke helt om man kan kalle det symbolikk, men det at Billy Joel jobber som mekaniker i filmen, er kanskje for å markere at han jobber FOR henne. At hun på en måte er bedre enn ham, siden han står der med olje og dritt på hendene, mens hun sprader rundt i pynta kjole og har privat sjåfør.

Jeg synes ikke kameravinklene er sånn veldig spesielle, de har noe oversiktsbilder for å få med alt som skjer, når det skjer mye på en gang, og noen ganger zomer de inn på hovedpersonene, som for eksempel når Brinkley åpner opp vinduet på bilen.

Jeg synes denne filmen er utrolig bra, med tanke på hvor gammel den er, og den har en skikkelig feel-good faktor! Og videoen forteller at sangen ikke er av det nyeste slaget.
Jeg vil si at videoen både bidrar til å understreke sangen, samtidig som den retter oppmerksomheten mot artisten, og balansen mellom disse to er perfekt. Billy Joel går rundt å synger under hele sangen, men han er en del av handlingen mens han synger. Det synes jeg er bra, for om han bare hadde stått og sunget under hele sangen hadde videoen vært veldig kjedelig.

Alt i alt vil jeg si at det er en bra musikkvideo, og jeg synes den har alt det en musikkvideo trenger! :)

bilder hentet fra;

http://googlevideo.blogspot.com/musicv3.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/0/01/Uptown_Girl_joel.jpg
http://en.wikipedia.org/wiki/Christie_Brinkley

Photostory

Vi har hatt i oppgave å lage en photostory basert på en novelle, et dikt eller en norsk sangtekst. Jeg har valgt diktet «Mauren» av Inger Hagerup, fordi det er et dikt moren min pleide å lese for meg, da jeg var liten. Og det er et dikt jeg er veldig glad i! Her er resultatet;



Noe av det jeg liker best med diktet er at det er så muntlig. Ikke veldig formelle ord, men snarere tvert om; langtifra, lang og på tvers, kanskje osv er eksempler på dette. Jeg synes det er bra, for det gjør det litt mer barnevennlig(om man kan si det) altså sånn at det er lett å forstå!
Det er et veldig kort dikt, med kun en strofe. Og det er heller ikke noen rim eller noen spesiell «klang» i diktet. Et virkemiddel som faktisk blir brukt i diktet er besjeling, fordi mauren snakker.
Jeg tolker diktet slik at man må være fornøyd med det man har. For ingenting er «større enn seg selv», sånn er det med den saken! Litt sånn «du er du, og du duger!» prinsippet..

Jungelblogg :)

Fredag den 31. oktober kom a-, b- og c-klassen til Det Norske Teateret. For å være med på workshop, og senere på dagen, skulle vi se selve teaterstykket «jungelboka».
Først ble vi sendt inn i teatersalen, der vi ble møtt av selveste dansekongen; Adil! Han startet med å fortelle litt om oppveksten, livet sitt, og hvordan dansen hadde påvirket det. Jeg må innrømme at jeg trodde det skulle bli ganske kjedelig, men Adil fortalte en ganske spennende historie som jeg tror rørte de aller fleste. Og historien ga ihvertfall meg et ganske annerledes syn på Adil som person, og ikke minst som danser!

Da Adil var ferdig med historien sin, var det oss elevene sin tur; vi skulle få teste våre danseskills. Vi ble delt inn i 3 grupper, og hver av gruppene fikk sin egen leder. A-klassen var ape-gruppa, b-klassen var ulve-gruppa og oss i c-klassen ble menneske-gruppa. Så ble a- og b-klassen ført ut av salen, mens vi skulle danse oppe på scenen.
Deretter viste lederen vår oss en koreografi, som vi nå skulle lære. På begynnelsen virket det nærmest håpløst, men mot slutten virket som om alle hadde mer eller mindre fått dreisen på det, og vi var klare for å vise det frem til de to andre gruppene, som også viste frem hva de hadde lært.

Da vi var ferdig med å vise frem koreografiene til hverandre, ble vi plassert nede i salen igjen, der vi fikk en sørgelige beskjeden om at det var så mange syke på teateret, at stykket var blitt avlyst. Men de lovte at vi skulle få se det en annen gang. Jeg tror de fleste ble ganske skuffet, for det var mange som hadde gledet seg veldig til stykke. Men det var jo langt ifra en krise, for vi kom jo til å få se det senere.

Den 3. desember dro de samme klassene inn igjen til Oslo, for nå skulle vi endelig få sett stykket, som alle hadde hørt var så bra. Og vi gledet oss veldig! Men enda var jeg ikke helt sikker på om de kom til å ødelegge jungelboka som jeg kjenner den fra barndommen, eller om de virkelig kunne være så flinke som de andre klassene snakket om..
Men etter kort tid skjønte jeg at jeg ikke trengte å bekymre meg.. Opplevelsen ble over all forventning,! :)
Jeg synes at musikken, karakterene, koreografiene -kort sagt alt, var genialt! Jeg satt virkelig å nøt de to timene forestillingen varte. Spennende og moderne vri, på den søte historien, som vi husker så fra gammelt av.

Jeg er virkelig glad for at vi fikk være med på dette, både workshopen og forestillingen var kjempebra!

bilder hentet fra:

http://images.google.com/imgres?imgurl=http://i.blogg.no/400x271/http://adil.blogg.no/images/jungelbokablogg_1210886184.jpg&imgrefurl=http://adil.blogg.no/1210886209_jungelboka.html&usg=__PF5TxHGc7bcjVN_wIaRK-AgD36c=&h=271&w=400&sz=148&hl=no&start=1&tbnid=LaI-5TnnO_EQUM:&tbnh=84&tbnw=124&prev=/images%3Fq%3Dadil%2Bjungelboka%26hl%3Dno%26rls%3Dcom.microsoft:*

http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00019/adil-strekker-ut_19011a.jpg

mikronovelle - "du trenger ikke mer enn 6"

På skolen så har vi lest om mikronoveller. Det er noveller der du kun bruker 6 ord på hele novellen. Her er et eksempel på en mikronovelle:
"Hun dekker fremdeles på til begge".
For mer informasjon om mikronoveller, samt flere eksempler, trykk her.


Jeg synes det er ganske utrolig at 6 ord virkelig kan si så mye. Mikronoveller gir også muligheten til å bruke fantasien, og du må finne ut alt mellom linjene selv. Noe av det mest spennende med mikronoveller, er at hver leser tolker historiene ulikt, og dermed sitter alle og enhver igjen med hver sin historie. Jeg synes det er en innmari kul måte å skrive på, og det kan minne noe om reklame!

Jeg har også prøvd å lage noen mikronoveller selv, her er reultatet:



"Han ble aldri lykkelig uten henne"





"Trist og ensom, men ikke alene"












"Han eide alt, men var ulykkelig"








" Han så henne, hun smilte tilbake"

Filmandmeldelse av filmen "Himmelfall".

Filmen Himmelfall, handler om personene i og rundt en institusjon på Sollihøgda, for mennesker med psykiske lidelser. Her får vi møte mange ulike personer, som alle sliter med sine egne, og andres problemer. Av skjebnen flettes de mange historiene sammen, og det hele blir til en svært dyp, trist, og ikke minst søt historie, skapt av Gunnar Vikenes.

Jeg vil si at Gunnar Vikenes har greid å formidle filmen på en innmari god måte. For til tross for at budskapet i filmen er trist, så er dette en klart underholdende film, noe Gunnar Vikenes ikke ville klart uten karakterer som blant annet Juni(Maria Bonnevie), Reidar(Kristoffer Joner) og Fru Ruud(Gitte Rio Jørgensen).

Her er en link til traileren til filmen:
http://www.filmweb.no/template/components/showTrailer.jsp?articleid=70097&movieurl=http://media.filmweb.no/trailere/smn/SMN20010405/14.mov

Den første bloggen

Yess, da er vi i gang... Dette er altså min første blog, og jeg kan ikke akkurat si at jeg føler meg veldig proff på de greiene her. For å si det sånn; det tok meg over en halv time bare å skjønne hvordan jeg skal skrive noe her. Haha! teknologi.. -ikke akkurat min sterkeste side!

Men nå er jeg altså kommet i gang..! Jeg heter Bente, og går på Sandvika vgs. Og denne bloggen skriver jeg i sammenheng med et prosjekt vi har i norsk, om blogging. Jeg har ikke noe særlig erfaringer om blogging fra før av, så jeg tror nok at dette kan bli et ganske spennende prosjekt.